Changes

La canción del día: M.I.A // Hombre

For et par dager siden dumpet det en BI-mail i innboksen. Oversikt over hvilke fag jeg skal ha i høst- og vårsemesteret neste skoleår. Hurra! Jeg kan med hånda på hjertet og hjertet i hånden si at jeg gleder meg som en unge til å begynne igjen i august! Endelig ferdig med de basic fagene, nå snakker vi fag jeg virkelig ønsker å fordype meg i. Jeg ble så gira at jeg leste fagbeskrivelsene flere ganger, og frydet meg over hver setning. Tenk at ett år med skole skulle gjøre meg så geeky igjen? [rister på hodet]

I tillegg nærmer det seg med stormskritt; dagen jeg må ta en avgjørelse angående utveksling. Det er ingenting i hele verden jeg har mer lyst til [akkurat nå], og det er noe jeg har drømt om siden jeg var liten. Fra å ha en stor drøm om studier i New Zealand, har jeg beveget med litt vestover til Asia. Aller helst Hong Kong. Jeg har rett og slett griselyst til å studere i Hong Kong ett semester, så lyst at jeg får helt vondt av å tenke på det. Det er bare noe med HK som alltid har vært magisk for meg, uten at jeg vet hva. Det bare er... noe. Derfor nileser jeg alt om utveksling på BI-sidene, saumfarer alle student reports jeg finner, og drømmer meg fullstendig bort. Dessverre er det alltid et men. Det er selvfølgelig visse forutsetninger, andre enda mer viktige avgjørelser jeg må ta først, hensyn å ta. Selv om jeg aller helst har lyst til å sende en søknad allerede nå.

Ingenting blir visst som man planlegger og tror. Selv ikke når man er 25.