La canción del día: Brandon Flowers // Crossfire
Mot all forventning og tidligere erfaring, klarte BI denne gangen å få ut sensuren for karakterer før sensurfristen. Ikke bare i tide altså, for det er heller ikke en selvfølge når det gjelder sensorene på BI, men til og med før. Bare dét er verdt en feiring i seg selv. Og ikke nok med det, de klarte det med hele to karakterer! Nå står ikke verden til påske altså.
Det er en grunn til at jeg har gått smilende rundt i hele dag. Det er en grunn til at jeg har spist sushi, og nå sitter godt ned i italienske Berens 2008 [hvitvin, hvis du lurte]. Det er en grunn til at jeg helt ærlig er dritstolt over meg selv akkurat nå. Ikke bare sto jeg i alle fag, for det var nemlig ikke en selvfølgelighet for meg. Jeg sleit med både statistikk og makro, organisasjonsadferd og ledelse var ikke noe jeg fikk tak på syns jeg, og forbrukeradferd… der følte jeg at alt gikk virkelig til helvete på eksamen. Og det er ikke noe jeg sier bare for å få oppmerksomhet, eller at folk skal trøste. Er jeg fornøyd sier jeg det. Men forbrukeradferd gikk i dass. Syns jeg, og gråt mine frustrerte tårene når jeg var vel hjemme. Drodlet om alt og ingenting, og følte hele tiden at nå -- nå skriver jeg meg vekk. Nå må du legge fra deg pennen, du har skrevet altfor mye allerede. De vil ikke ha 20 sider med kråkeskriften din, levér NÅ! Det var tanker som strømmet gjennom hodet all the way, hele eksamen.
At jeg har jobbet hardt hele skoleåret er det ingen tvil om. Det er 2 1/2 år siden jeg sist satt på skolebenken, da på Blindern og IMK, så demotivert som det går an å bli. Medieviter var det jeg skulle bli, men lite ante jeg om hva jeg måtte igjennom. Kun teori sier du? Føkk det. Ska´kke bli medieviter jeg vel. Skal bli bartender jeg. And so I did. For ikke å snakke om at jeg klarte å rote meg borti telecom-bransjen, og gjøre det veldig bra der. Bare så synd ingen satte pris på at jeg ryddet opp i kaoset i bedriften. Da ga jeg de finger´n og begynte på BI i stedet. Hvem skulle trodd.
Etter 2 1/2 år i arbeidslivet er ikke studieteknikken det den engang var. Det kan jeg skrive under på. Her betalte jeg 50.000 norske fjelldollars i året, og så skulle jeg lese et helt jævla pensum også, på egen hånd!? Jeg kunne kastet meg i Akerselva for mindre oppdagelser enn det. Jeg var vant til en 8-til-4-jobb, og la fra meg jobben kl sekstenhundre. Sharp. Riktignok programmerte jeg telefonsentralen til en barnehage en solfylt sommerdag i 18-tiden fra Paragrafen, men det var kun fordi jeg da allerede var langt nedi vinflaska etter en mildt sagt helvetes dag på jobb. Og det gjorde jeg barnehagetanten som ringte meg og tryglet veldig klar over. Jeg frasa meg alt ansvar, og hun var bare glad til. Jeg sjekket aldri om telefonsystemet deres funket.
Uansett. Jobb og skole er to forskjellige ting. Vidt forskjellige. Jeg hadde ingen studieteknikk overhodet da jeg troppet opp på skolen i kjole en vakker augustdag i 2009. Jeg var klar over at det kom til å bli "hardt", men hallo i luken. Ingenting kunne forberedt meg på hva som skulle komme. Likevel, jeg har lest, jobbet, hylt av frustrasjon, og lest igjen. Og grått. Av frutrasjon, sinne og anger. I tillegg har jeg hatt ikke mindre enn 4 jobber, samt venner, familie og samboer som har krevd sitt.
Da er det med stor stolthet jeg kan se tilbake på mitt første "ordentlige" skoleår, og se at blodslitet did pay off. Nei, jeg er ingen straight A student, men det er heller ikke langt unna. En C i finans kan jeg leve med, og A i både statistikk og makroøkonomi kan jeg definitivt leve med. Som verdens herligste Å i klassen sa fint sa det: "Jeg hater janteloven! Den kan dra til helvete! Jeg vet jeg har gjort det bra, jeg vet jeg er flink, og jeg akter å fortelle det til alle som gidder høre på! Føkk it!!" Jeg elsker den gutten. Som btw er veldig homofil. Som ca 95% av alle kompisene mine er. Det er derfor jeg kan si jeg elsker dem. De ville ikke tatt i meg med ildtang uansett, og vice versa, men som personer er de verdens fineste.
Janteloven kan dra til h**. Let me hear you say [yeah!]: Simply the best!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar