Jeg drakk aldri kaffe før jeg begynte å jobbe på café som 18åring. Kunne ikke fordra det, og det ga kun dårlige assosiasjoner til karsk [trønder som jeg er, har jeg selvfølgelig drukket min kvote karsk]. Men lange og travle vakter på jobb gjorde sitt til at jeg måtte tvinge i meg en kaffe i pausen. Hatet smaken av det, og hatet enda mer ettersmaken i munnen. Litt som å spise appelsin etter å ha pusset tennene. Æsj. Ikke fikk jeg sove heller, men jeg holdt iallefall ut på jobb.
![]() |
.: kilde :. |
Verre ble det da jeg begynte å jobbe i bar. Da hjalp det ikke lenger med en enkel cappuccino, og det tok ikke lang tid før dobbel macchiato mistet virkningen sin. Ståltipset var da en trippel espresso med limesaft. Det smaker høgg, død og fordervelse, men det funker. Virkelig. Er i grunn glad de ikke selger det på Ritazza.
Men hva er greia med kaffe? Jeg syns fremdeles ikke det er så utroooooolig digg, som mange vil ha det til. Joda, kjøper du en "typisk" Starbucks-kaffe er det jo digg, men da drikker du ikke kaffe mener jeg. De er proppet med krem og sirup og sjokolade og god knows what. Samme kan det være. Jeg er ikke superfan av smaken, men jeg må ha det. Ikke hjelper det mot trøttheten heller. Det er kun ren vane, som med røyk. Veel, drøy sammenligning, siden jeg ikke er avhengig av kaffe, men du skjønner greia. Å bruke 22 spenn på en enkel cappuccino som jeg egentlig syns smaker pjuk er bare dumheter. Jeg gjør det likevel.
It´s a social thing, and I like it.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar