La canción del día - Pete Yorn // Relator
"HIS Bedriften… Assa, hva er det for et fag ´a? Skjønner ikkeno jeg…"
"Jeg trodde det var sånn… ja, et historiefag om en bedrift da. Kanskje?"
"*knisfins* Neeeeeei, vi skal vel ikke ha historie da vel!?"
Å sitte på bacherlorområdet første skoleuka er priceless. Særlig som andreklassing. For all del, det er mange ting og fag jeg lurer litt på selv, men å høre på ferskisene som tydelig er opprørt over fag og fadderuke og allting -det tar kaka! Jeg var helt sikkert sånn selv for et år siden, og sikkert like mye underholdning for fjorårets andreklassinger. Men nå er det min tur til å humre…
Å være i kantina er derimot living hell! Alle mulige studenter svirrer rundt som de var sløve veps på slutten av sommer´n, og det er vel kanskje nettopp det mange er også. Sløve i hvert fall. Det korker seg til i Oasen, køen i studentservicesenteret går langt ut i gangen, og kaffekøen er et mareritt uten like. Kan BI vennligst installere et eget område for surrete ferskiser som ikke har peiling takk? Så kan vi som vet hvor biblioteket er, få vår egen kaffekø som går på en tiendedel av tiden. [neida, jeg mener selvfølgelig egentlig ikke det. Joda. Neida.]
.: kilde - weheartit.com :. |
Første ordentlige skoledag var i går, hvor vi kunne kose oss med massepåvirkning. 4 timer med Gerhard… Gikk som en drøm! Det vil si, jeg syns iallefall det virket som et spennende fag, men som Gerhard selv sa: det er tungt, og dere må begynne å lese med én gang for å i det hele tatt ha en sjanse til gode karakterer i faget. Jeg satt stiv som en stokk på andre rad, med dådyrøynene mine så blanke og forskremte som en hare under jaktsesongen. Innså raskt at en strategi som innebar dyp utringning og søte smil raskt vile prelle av. Flaks for meg at jeg ikke hadde tenkt å ta den strategien, men synd for de to-tre jentene lengre bak som hadde tenkt tanken. De var om ikke mer forskremte, men også mer fortvilte enn meg. Man kan klage så mye man vil på dyre bøker og blablabla, men deres ansiktsuttrykk da? Priceless!
Tilbake til ferskisene et øyeblikk. De er jo så søøte da! Får jo nesten lyst til å gi de en stor og varm klem, og hviske dem i øret at "slapp av, bare gi det litt tid, panikken din vil gi seg om litt, og du vil dra ut og drikke øl som om det var en del av noe obligatorisk. Det går så fint så, null problem… Og plutselig er eksamensperioden her, du vil sitte og kaldsvette på biblioteket, få jernteppe på selve eksamen, og kommer til å STRYKE FORDI DU ER SÅ UTROLIG DUM SOM TROR DU KAN LÆRE DEG ALT PÅ ET PAR DAGER FØR EKSAMEN!!!"
Der har du fordelen med å jobbe heltid noen år før du begynner å studere igjen, og ser på lesing som jobb. Evt fordelen med å vokse opp på landet i svarteste Trøndelag, hvor man gjør fra seg drikkinga og herjinga når man faktisk er fjortiss, og har lov til å oppføre seg som en idiot. Jobbet heltid to og et halvt år før studering? Check. Vokse opp i Trøndelag, og herje fra seg før fylte 18? Check. Gud, så heldig jeg er.
Så deilig å være tilbake på skolen igjen. Fine Nydalen. Fine skolen. Fine biblioteket. Fine Ritazza, somharbyttetnavntilnoejegaldrihusker. Fine torsdagskvelder på Glassbaren. Gotta love life as a student.
![]() |
.: Nydalen by night [heartheartheart] - kilde :. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar