I could really use a wish right now

La canción del día: Rihanna // Te Amo

En digresjon aller først: homofobe mennesker er noe av det verste jeg vet. Kanskje er jeg fordomsfull selv som sier nettopp dét, men det er virkelig det dummeste jeg ser og hører. Hva er vel feil med å bli forelsket i en med samme kjønn? Nada! jeg har selv mange venninner og kompiser som er homofile, og det kunne ikke falt meg inn å synes det er feil, ekkelt eller dumt på noen som helst måte. Foreldrene mine hadde homofile venner da jeg vokste opp, noe jeg forsvarte da vennene mine ertet for det. Jeg kan virkelig ikke forstå hva som er feil med det, og ler meg i hjel av de som bruker kristendommen og Bibelen som argument for at det er galt. Nå skal jeg ikke påstå jeg har lest Bibelen så nøye, og det står vel noe sånt som at ekteskapet skal inngås mellom mann og kvinne. Men sa ikke også Jesus at han elsket alle barna, at alle er velkomne hos ham, og at det er Gud i himmelen som skal dømme oss mennesker? Hvilken rett har da religiøse fanatikere til å dømme; det kan være ekstremt farlig å leke Gud på den måten.

Sånn, da var det sagt. Kom til å tenke på det når jeg nå likevel hadde Te Amo på repeat her. Visse sanger får man bare på hjernen, selv om det ikke nødvendigvis er min type musikk.

Valgfag er nå valgt, og jeg krysser fingrene så jeg får vondt. Et vanskelig valg syns jeg, fordi de aller fleste fagene hørtes spennende ut. Ikke nok med det, det er også et annet enda større valg å ta i løpet av vinteren. Utveksling. Bare ordet kan gi frysninger nedover ryggen, på godt og vondt.

 Hvor spennende vil det ikke være å reise til det store utland ett semester? Hvor mye vil man ikke lære både om seg selv og en annen kultur? Hvor mange ganger har man ikke hørt fra forelesere, venner og arbeidsgivere at det er den smarteste investeringen du kan gjøre når det gjelder karrieremuligheter? Og hvor skummelt er det ikke å reise fra familie, venner og kjæreste for fire og en halv måned…? Hjemlengsel, tårer, frustrasjon over en helt ny verden? Jeg aner ikke om det er verdt det, men etter å ha lest uendelig mange student reports fra ulike land og skoler, er jeg temmelig sikker.

Jeg skal reise. Uten tanke på økonomi, venner og alle vonde tårer det eventuelt måtte koste. Økonomi ordner seg alltid, selv om det er pes med tanke på leilighet her hjemme. Venner vil vente, om de virkelig er venner. Dessuten er det en super mulighet for dem å komme på besøk. Tårer kommer til å felles uansett hvilket valg som blir tatt; såre tårer for savn og hjemlengsel, eller bitre tårer for å velge å bli hjemme.

Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man aldri gjorde. Dessuten angrer jeg veldig sjelden på ting. Jeg må reise.

Med vertsskoler i alle kontinent og mange spennende land er det ikke veldig enkelt å velge. jeg har ikke tall på hvor mange netter jeg nå har sittet og lest gjennom student reports fra hele verden. Alle verdensdeler har noe eget, alle har fordeler og ulemper. Hadde jeg kunne snakket spansk bedre, hadde jeg lett valgt et spansktalende land som Chile. Hadde jeg kunnet fransk, ville valget falt på en tidligere afrikansk koloni, eller den franske delen av Quebec. Kunne jeg sagt mer enn "ich bin fünfzehn Jahre alt" på tysk, ville jeg valgt Berlin. Men det kan jeg ikke, fordi jeg sluttet med tysk da jeg var 15, og husker ikke engang tallene over det. Jeg kan stusselig nok bare norsk og engelsk godt nok til å studere i utlandet.

Ikke det at det begrenser seg veldig mye. Jeg har uansett bestemt meg for Asia, og der undervises det stort sett på engelsk. Med asiatisk aksent kanskje, så det kan gjøre det hele mye mer morsomt. Okey, så jeg har kommet frem til Asia, men gudbedre det fins mange land i Asia… Så der stopper det. Tror jeg har lest alle student reports fra hele Asia, og jeg innser at det er bare å forberede seg på store kulturforskjeller uansett hvilket land jeg velger. Jeg sier det eneste jeg husker fra Speider´n: "alltid beredt!"

.: Nok av valgmuligheter i Asia. Phoo! :.

Heldigvis er ikke dette et valg jeg må ta nå. Men det er klart man tenker på det. Jeg vil ikke gjøre det til en hastegreie i siste liten, jeg vil virkelig finne "riktig" land og skole. Det fins en del info på BI sine sider om utveksling, blant annet hvilke skoler BI har avtaler med og hvilke fagområder de har. Du finner også student reports her, noe som er veldig nyttig i forhold til å lese om andre studenters omlevelser av skolen, fagene, miljøet, eksamener, osv. Dessuten kan man drømme seg litt vekk...


Studenttorget har en egen fane med utdanning i utlandet, som dessverre ikke er altfor fyldig.
ANSA har veldig mye info om hva man bør tenke på før, under og etter utveksling, og har blant annet en sjekkliste over hva man må ha i orden før man reiser. Er beregnet på de som tar en hel grad i utlandet, men også utvekslingsstudenter finner mange tips der.
Europeiske har egne forsikringer for studenter som kan skreddersys, og de har til og med en iPhone-app. Fæncy.
Det fins også ulike stipender dersom man holder seg i Norden, og språkstipend om man vil studere i et ikke-engelskspråklig land. Dette står det mye info om på BI-sidene.

.: Macen viser meg ikke det jeg vil se i dag :.

 Akkurat nå har jeg likevel nok med å krysser fingre og tær for valgfaget. Utveksling får jeg ta senere. Selv om det er sykt moro å lese om det og drømme seg litt vekk. Spesielt nå som det regner og er grått og trist i den fine byen min. Den koselige caféen på hjørnet var stengt i  dag, så da var det bare å tusle hjem igjen med furteleppa fra helvete. Med baggy joggings, hettegenser, håret i en rufsete ball på hodete og uten sminke trengte jeg den doble cappuccinoen min ekstra sårt i morges. Skuffelsen var så stor at jeg ikke engang gadd gå 100m lengre til Kaffebrenneriet. Krype under teppet med en god bok er tingen i dag. Møkkavær. Hva skjedde med den store solen som var meldt hele denne uken? Får trøste meg med at jeg kan trene hver dag i stedet, uten å gå glipp av noe.

Q:

Skal du på utveksling?

Har du allerede bestemt deg for land og skole?

Hva tror du blir den største forskjellen fra BI?