Do the un-thinkable

Fordommer er moro. Særlig når du får de rett tilbake i trynet.

Kanskje er det nettopp typisk BI-berte jeg er. Men hva er det egentlig? Jeg har møtt en hel del fordommer mot BI, både før jeg begynte her selv og etter. Og for de fleste jeg prater med er "BI-berte" synonymt med en blond deilig dame, merkeklær ut av en annen verden, chihuahua´en i veska, og som egentlig ikke har noe på en skole å gjøre. Det fins sikkert noen av de her også, men mitt inside inntrykk er det motsatte. Joda, de fleste er nok gjennomsnittlig mer opptatt av klær og utseende enn på SV-bygget på Blindern, men hva så? Så lenge folk driter i at jeg går i joggings om jeg vil, så bryr jeg meg ikke om du går på skolen i hotpants og stilettos. Så lenge du ikke prater i mobilen på stillesonen.

Point being: vanskelig å generalisere folk, men de fleste gjør det hele tiden. Synd, men sant osv. Det er selvfølgelig lov å ha litt selvironi også… Jeg mener, dersom du går i dress i førsteklasse er det kanskje ikke så rart om noen rynker på nesa til deg? :)

Jeg liker rødvin, har Mac (men ingen iPhone), og går gjerne i kjole og hæler på skolen. Eller joggings. Jeg driver med thai boxing, og må jobbe ræva av meg for å kunne bo hvor jeg bor og klare meg greit. Og jeg liker det. Typisk BI eller ikke? I dunno and I don´t care. Samme om jeg er fan av FAMFA eller ikke (foretrekker å danse i stedet for å synge, men way to go og thumb up til de), samme om jeg heller går på byen i sentrum fremfor SHNAS, det spiller jo strengt tatt ingen rolle. Jeg valgte BI for å få meg en utdanning, om du gjorde det for å se og bli sett -whatever. Mange rynker på nesa når jeg sier jeg går på BI, og lurer på om det ikke er mange pappagutter der. Joda, det er det, men det er da virkelig mange andre også.

.: Skoleuniform på BI kanskje? Kunne vært moro... / weheartit.com :.

Så fordommer og stereotyper er moro.  Har fått mange av dem som payback i trynet selv, og det er minst like gøy å "motbevise" de til andre. Og nei, jeg har egentlig ikke noe imot chihuahuaer, men for meg er de som store rotter. Ikke vondt ment, men størrelsesmessig. Så lenge de ikke bjeffer i forelesning, gjør det ikke meg noe. Hadde jeg hatt en husky skulle jeg tatt med en svær bag til den, med hull til beina og halen. Veske-husky, hvorfor ikke?

Anything other than "yes" is no

Jeg må være verdens mest usosiale menneske atm.

Livet består for tiden av forelesninger, lesing, trening og jobb. Og et par timer vennekos på slutten av dagen. Det er snart november, og jeg begynner selvfølgelig å kjenne eksamenspanikken komme. Enda en godvond periode bestående av laaange dager på lesesalen, ulovlig mengder caffe mocha [prøver å overbevise meg selv om at jeg trenger sukker når jeg leser. Selvbedrag much.], kink i nakken, diskusjoner med klassekompiser, og ikke minst tårer og fortvilelse når man kommer hjem og endelig skal slappe av litt. Hate that I love it.

Kan ikke fordra eksamen. Bare tanken på det drar meg ned til et mørkt og kaldt sted, hvor jeg ikke tenker klart og i hvert fall ikke får ut kunnskapen jeg faktisk vet jeg har. All gone away. Samtidig er det så ufattelig deilig å komme på eksamen, få utdelt det skumleste arket i verden med oppgaven, og vite at "det her, dét kan jeg!". Og det blir en ren fryd å skrive. Nåvel, krampe i fingrene og småkvalme tilstander blir det jo uansett, men fy søken så deilig å sette seg på en café med et glass vin etterpå! Vel vitende om at jeg har gjort mitt beste, og jeg kan ta juleferie med god samvittighet.

.: kilde :.

Jeg har dessuten begynt med thai boxing, eller muay thai om du vil. Så fantastisk å kunne slå, kicke og "knee" så hardt du bare klarer, etter en lang dag på skolen eller jobb! Har i tillegg hatt tidenes verste [og beste, ironisk nok] sensommer og høst, så det har virkelig vært deilig å troppe opp hos Omar og Gavin to kick some ass. Mange jenter som er med, flinke er de også, så det oser ikke bare testosteron i rommet. Det er minst like mye girl fighting power også; jeg liker´e! Å være en søt, prippen good girl ligger vel ikke helt for meg, selv om jeg aldri så mye går i kjoler og rosa. Det må da gå an å kunne slå fra seg om det trengs, uten å være butch. Jeg har innsett at det ikke trenger være så dumt. Dessuten har Fighter både rosa wrapping og boksehansker…

I´ll getcha, I´ll eat you up. If I want to -I´ll betcha

Jeg skjønte aldri helt hva block-knappen skulle brukes til på Facebook.

Altså, jeg skjønte jo greia, men ikke at noen skulle ha bruk for det. Det ville vel bare vært å slettet personen fra vennelista? Plutselig fant jeg ut hvor kjekt det var med block.

Boy meets girl, flytter sammen, ting er bra, ting blir dritt, flytter fra hverandre. Shit happens, og det er ikke egentlig noen big deal. Men når bitterhet og sjalusi tar overhånd, da er det greit med block kan jeg fortelle.

Når du sletter noen, kan du fremdeles søke de opp, se hva de driver med (kommer an på settings, selvfølgelig), de er tagget i dine bilder, og de kan sende deg meldinger i innboksen. Ikke et problem sier du? JO, sier jeg. Med store bokstaver. Ikke alle mennesker har nettvett nemlig. Sad thing.

.: kilde :.

Når du trykker block derimot, da åpner en helt ny verden seg. Iallefall for meg. Enkelt sagt: vedkommende eksisterer ikke. I det hele tatt. Jeg ser ingen av hans kommentarer, ikke engang hos våre felles venner; ingen bilder, videoer, statusoppdateringer, ingeting. Gud, så fantastisk! Nå virker jeg kanskje som verdens største idiot, kald og bitter og gudene vet hva. Men det kommer til et punkt hvor du ikke gidder å lese bøttevis med dritt om deg selv, som både du og han vet ikke har noe sannhet i seg. Det er ikke jeg som bitcher med andre ord, men: never argue with an idiot. They´ll just drag you down to their level. Til de som trodde det bare var jenter som kunne oppføre seg barnslig, usaklig og bitchy: dere tar så grundig feil som det bare går an.


I ain´t got no cat; I got a lion, lion…

Input!

Om du ikke har fått det med deg, har altså Markedskommunikasjon fått egen blogg. Av, med og for studenter på Marko-linjen! Her vil det bli postet aktuelle innlegg som er relevante spesielt for oss på Marko, men forhåpentligvis for flere andre også. Så klikk og les! :)

That´s all for today, skolen krever mye for tiden. Funker dårlig å ta en papirpose over hodet å late som om casene forsvinner også…

Hate that I love it

Hvorfor er det sånn at jeg bare må ha kaffe før forelesning kl 08? Og det skal ikke bare være kaffe, men jentevarianten med melk i. Steamet sådan. AKA cappuccino. Eller cup of chinos, om du vil.

Jeg drakk aldri kaffe før jeg begynte å jobbe på café som 18åring. Kunne ikke fordra det, og det ga kun dårlige assosiasjoner til karsk [trønder som jeg er, har jeg selvfølgelig drukket min kvote karsk]. Men lange og travle vakter på jobb gjorde sitt til at jeg måtte tvinge i meg en kaffe i pausen. Hatet smaken av det, og hatet enda mer ettersmaken i munnen. Litt som å spise appelsin etter å ha pusset tennene. Æsj. Ikke fikk jeg sove heller, men jeg holdt iallefall ut på jobb.

.: kilde :.

Verre ble det da jeg begynte å jobbe i bar. Da hjalp det ikke lenger med en enkel cappuccino, og det tok ikke lang tid før dobbel macchiato mistet virkningen sin. Ståltipset var da en trippel espresso med limesaft. Det smaker høgg, død og fordervelse, men det funker. Virkelig. Er i grunn glad de ikke selger det på Ritazza.

Men hva er greia med kaffe? Jeg syns fremdeles ikke det er så utroooooolig digg, som mange vil ha det til. Joda, kjøper du en "typisk" Starbucks-kaffe er det jo digg, men da drikker du ikke kaffe mener jeg. De er proppet med krem og sirup og sjokolade og god knows what. Samme kan det være. Jeg er ikke superfan av smaken, men jeg må ha det. Ikke hjelper det mot trøttheten heller. Det er kun ren vane, som med røyk. Veel, drøy sammenligning, siden jeg ikke er avhengig av kaffe, men du skjønner greia. Å bruke 22 spenn på en enkel cappuccino som jeg egentlig syns smaker pjuk er bare dumheter. Jeg gjør det likevel.

It´s a social thing, and I like it.